17.mai kom jeg med en ufattelig trist nyhet. Jeg skrev at de seksuelle overgrepene jeg opplevde som barn ble henlagt uten etterforskning.
For min del var henleggelsen så jævlig at jeg var helt ødelagt. Det føltes som om politiet (under avhørene) hadde kommet inn i rommet hvor overgrepene skjedde, bevitnet hendelsene, og når da saken ble henlagt fikk jeg følelsen av at de hadde sett, men bare lukket døra og gått fordi jeg ikke var verdt å hjelpe. Jeg følte meg så forlatt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg i verden. Som jeg skrev i forrige post om temaet, opplevde jeg dagen etter en trafikkulykke. Trafikkulykken ble bedøvelsen som nummet ut deler av den psykiske smerten. Det var kanskje trafikkulykken som reddet meg fra å ty til enda mer selvskading (som hadde vært tilfellet samme dag som jeg fikk vite om henleggelsen). Det var kanskje en mening bak.
Så har våren og sommeren tatt slutt. Det har vært mye frem og tilbake den siste tiden. Jeg kom meg ut av et mildt sagt kaotisk utleieforhold og har nå endelig falt til ro i ny leilighet. Mellom smerten pga. henleggelsen og kaoset rundt bosituasjonen, ble det ikke kapasitet til å oppdatere bloggen. Nå som ting har landet litt mer, og jeg har fått svar fra Statsadvokaten på utfallet av bistandsadvokatens klage på henleggelse, så vil jeg meddele en nyhet med dere.
Jeg har fått medhold. Statsadvokaten har lagt ned påstand om at de jeg har anmeldt for seksuelle overgrep (incest) skal avhøres.
Det er godt å kunne komme med noe positivt på denne bloggen. Det finnes heldigvis folk i systemet med vett i behold. Fantastisk at det er noe tak i Statsadvokaten.
