Dessverre har vi et rettssystem med begrensede midler.
Det sies igjen og igjen: Voldtekt, og andre seksuelle overgrep, skal være prioritert.
Er sakene tilstrekkelig prioritert?
Blir anmeldte voldtekter etterforsket?
Vi vet at mange saker blir henlagt etter “bevisets stilling”. Det er tragisk nok at mange overgripere går fri som følge av manglende bevis.
De aller fleste overgripere er ikke bak lås og slå. De vandret fritt på gata, og kan være din kollega, din venn, din kjæreste, din forelder eller andre du omgås.
99 av 100 overgripere går fri.
Igjen, mange saker blir henlagt etter “bevisets stilling”. Det er forferdelig trasig og tragisk med de etterlatte for voldtekt i tilfeller det ikke finnes nok bevis til domfellelse. Enda mer tragisk vil jeg si at det er når politiet henlegger “fordi det ikke er rimelig grunn til å starte etterforskning”.
Når saker henlegges på bevisets stilling har politiet i det minste gjort jobben sin. De har innkalt fornærmede, mistenkte og vitner til avhør og gjort etterforskningsarbeid. I tilfeller hvor politiet velger å henlegge sakene uten etterforskning, er det ikke sikkert at den voldtatte engang blir tatt inn på avhør. Og hvis fornærmede blir tatt inn på avhør, så kan saken stoppe der. Uten at mistenkte blir avhørt. Dette skjer også i saker med grov voldtekt av barn under 14 år, jf. § 195 (lov fra 1902) eller § 301 (lov fra 2005). Hvor er rettferdigheten i dette?
Hvor ble det av at voldtekt skulle være prioritert? Hvordan kan politiet henlegge voldtekt, også av små barn, uten å engang avhøre den anmeldte/mistenkte?
I tilfeller hvor man har vært utsatt for voldtekt etter § 291-294 eller seksuelle overgrep som barn etter § 299-304, vil man ha rett på bistandsadvokat. Første steg er å fortelle bistandsadvokaten om voldtekten eller overgrepene, slik at bistandsadvokaten kan skrive en anmeldelse til politiet. Videre kan politiet velge å henlegge, eller kalle inn fornærmede på avhør.
Hvor er “hjertet” i de tilfeller hvor politiet drar ofrene gjennom timevis med nedverdigende og skamfulle avhør ned i den minste detalj, hvor barna eller den voksne må fortelle i detalj hvor, med hva og hvordan de ble penetrert, for så å oppleve at politiet henlegger fordi “saken ikke er verdt å etterforske”? Det er et mentalt overgrep. Disse menneskene blir sviktet av politiet!
De har vært så modige at de har gått til politiet med sin historie, og så gidder ikke politiet engang å gjøre det minste etterforskningsarbeid, selv ikke i så alvorlige saker?
Hvordan skal man kunne stole på politiet, når politiet ikke gjør jobben sin? Hvordan skal man få flere mennesker til å anmelde, når politiet regelrett pisser på og spytter ofrene i trynet?
I saker hvor voldtektene henlegges på bevisets stilling, har politiet i det minste etterforsket, men dessverre ikke klart å finne bevis som kan felle overgriperen i retten. I saker hvor politiet henlegger uten etterforskning, har de ikke gjort jobben sin overhodet.
De har ikke engang tatt seg bryet med å etterforske.
Hva sier det om politiets verdi? Hva skal vi med et politi, som ikke gidder å gjøre jobben sin? Et politi som henlegger grove voldtekter uten å gidde å gjøre det minste etterforskningsarbeid? Hvordan skal vi kunne ha tillit til et politi, som ikke gjør jobben sin, og som istedenfor å ivareta ofrene utfører nye mentale overgrep og bidrar til retraumatisering?
Politiet får ikke min tillit før alle overgrepssakene tas på alvor og etterforskes grundig.
