Jeg har lenge fortvilet meg over hvor lite fokus det har vært på psykisk vold i rettsvesenet. Fagpersoner, samt krisesentre og NOK-sentre, har kommet langt på dette punktet. Det har blitt mye mer oppmerksomhet knyttet til hva psykisk vold er. Likevel følger ikke straffeloven etter.
På nåværende tidspunkt finnes det ingen egen paragraf for psykisk mishandling
Aktuelle straffelover er straffeloven fra 1902 (trådt i kraft fra 1905) og straffeloven fra 2005 (trådt i kraft fra 01.10.2015). Lovbrudd begått før den nye strl. trådte i kraft i 2015, går på gammel lov. Det vil si at hvis du anmelder et lovbrudd som har skjedd før 2015, så er det straffeloven fra 1902 som kommer til avvending hos politiet.
Almindelig borgerlig straffelov fra 1902 (for lovbrudd begått før okt.2015) regulerer voldslovbrudd etter § 228 og § 229. I dag, etter ny lov, tilsvarer paragrafene § 271-274. Disse paragrafene rommer kroppskrenkelse, grov kroppskrenkelse, kroppsskade og grov kroppsskade. Benevnelser brukt i straffelov fra 1902 er legemsfornærmelse og legemsbeskadigelse.
Videre er det ingen paragrafer som dekker psykisk vold. Den nærmeste paragrafen man kommer er § 219 (strl. 1902) som tilsvarer § 282-283 (mishandling & grov mishandling i nær relasjon). Psykisk mishandling i nær relasjon kan straffes etter denne paragrafen, men det på noen betingelser. La oss se på § 282 (strl. 2005):
§ 282.Mishandling i nære relasjoner
Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler
| a. | sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, |
| b. | sin eller nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, |
| c. | sin slektning i rett oppstigende linje, |
| d. | noen i sin husstand, eller |
| e. | noen i sin omsorg. |
Når noen kjennes skyldig i en straffbar handling etter § 282 første ledd bokstav b, skal retten vurdere om kontaktforbud etter § 57 skal idømmes.
(Lov om straff (straffeloven) – Kapittel 25. Voldslovbrudd mv. – Lovdata)
Legg merke til at det er et kriterium at voldsutøver er en ektefelle, samboer eller en annen person i noens omsorg eller husstand.
Hva med parforhold uten samboerskap? Partnere som utsetter sin kjæreste for psykisk mishandling, uten å bo sammen?
De rammes ikke av denne paragrafen – fordi de ikke bor i samme hus!
Hvilke andre lovbrudd gjøres straffefrie fordi man ikke bor i samme husstand som den kriminelle? Ingen. Kun psykisk mishandling.
Ingen andre lovbrudd er “lovlige” bare fordi man bor i forskjellig hus. Hvorfor fungerer lovverket slik for de som opplever psykisk mishandling uten å bo med vedkommende?
Er svaret at det har vært for lite oppmerksomhet om senvirkningene av psykisk vold? Det sies at psykisk vold er mer skadelig enn fysisk vold. Det er lettere å forstå at voldsutøver gjør noe galt hvis han/hun slår deg. Hvis voldsutøver, derimot, bryter ned troen på at du er noe, kan noe eller kan bli noe, eller nedverdiger deg, skremmer deg, kontrollerer deg og hjernevasker deg, er det ikke like lett å se “hvem som er problemet”. Ofre for psykisk vold klandrer i stor grad seg selv, fordi voldsutøver hjernevasker offeret til å tro at offeret er gal og ond.
Jeg har selv anmeldt en ekskjæreste for psykisk vold.
Mot slutten av avhøret sier politiet, “beklager, men dette rammes ikke av en straffeparagraf”.
Jeg svarte, “Men er det ikke psykisk vold da, dette jeg har anmeldt?”
Politiet, “Jo, det er ingen tvil om at du har opplevd psykisk vold. Det virker mer som psykisk tortur det du har vært utsatt for. Du har levd i et regime. Men dessverre er det ingen egen paragraf som dekker psykisk vold”.
Forklaringen var at jeg ikke hadde bodd med kjæresten min.
Det er åpenbart at noe må gjøres med lovverket slik det er i dag.
Det kan ikke være slik at man må bo med voldsutøver for at det skal være straffbart å utøve psykisk mishandling.
Jeg kontaktet derfor justis- og beredskapsdepartementet med anmodning om lovendring. Dette skrev jeg, 05.01.2023.
“Jf. paragraf 282-283 straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse,
vold eller andre krenkelser,
alvorlig eller gjentatt mishandler
a. sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer,
b. sin eller nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i
rett nedstigende linje,
c. sin slektning i rett oppstigende linje,
d. noen i sin husstand, eller
e. noen i sin omsorg.
Med fengsel inntil 6 år.
Anses mishandlingen som grov, jf.paragraf 283 er strafferammen på inntil
15 år.
Paragrafene er i og for seg ok, men lovverket tar ikke høyde for psykisk
vold i tilstrekkelig grad. Det finnes ingen egen paragraf for psykisk vold,
og for å rammes av paragraf 282-283 må det være mishandling begått av
en ektefelle, samboer, forelder eller en annen person man bor sammen
med. Det vil si at et kjæresteforhold, hvor man ikke bor sammen, vil falle utenfor
denne paragrafen, selv om det er snakk om psykisk mishandling. Er
mishandlingen fysisk, kan den rammes av paragraf 271-274, men er den
utelukkende psykisk, faller den ikke under noe paragraf. Det kan til nødig
rammes av paragraf 266 jf hensynsløs atferd, men heller ikke den er
dekkende for å tydeliggjøre alvorlighetsgraden i psykisk vold.
Som politiet sa til meg da jeg tidligere anmeldte en kjæreste for psykisk
vold var at den ikke var rammet av en straffeparagraf – det selv om politiet
anerkjente at det uten tvil var psykisk vold, mer i retning av psykisk tortur
hvor jeg hadde levd i et regime. Men fordi vi ikke var samboere, så falt det utenfor paragraf 282. Siden han aldri utøvde fysisk vold, kunne det heller ikke etterforskes som kroppskrenkelse eller kroppsskade.
Med det har jeg et forslag til dere i regjeringen, og det er at dere utvider
mishandlingsparagrafen, eller eventuelt lager en ny lov som omhandler
psykiske krenkelser og/eller mishandling.
Et eksempel,
§ 284. Psykisk mishandling
Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, kontroll eller
andre krenkelser,
alvorlig eller gjentatt utøver psykisk vold/mishandling mot
a. Et barn under ens omsorg
b. En partner, uavhengig av ekteskap eller samboerskap
c. En forelder eller annet familiemedlem
d. En venn
e. Andre relasjoner av særlig betydning hvor forholdet ikke rammes av
paragraf 282-283, og heller ikke inneholder straffeovertredelser av karakter
kroppskrenkelse eller kroppsskade (jf.271-274).
§ 285. Grov psykisk mishandling
Grov psykisk mishandling straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen
av om mishandlingen er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til
følge betydelig skade, herunder betydelig psykisk skade/traumatisering
og/eller suicidfare/fullbyrdelse av selvdrap, og for øvrig
a. dens varighet,
b. om den er utført på en særlig smertefull måte, eller har hatt til følge
betydelig psykisk smerte, eller
c. om den er begått mot en forsvarsløs person.
Og for å legge til, psykisk mishandling og grov psykisk mishandling må selvsagt
rammes av den samme gratis bistandsadvokatordningen som ofre for paragraf 282-
283 har krav på. Dette må også gjelde for voldsoffererstatning. Foreldelsesfristen må
også følges av samme retningslinjer som 282-283. Dette for å sikre at fysisk og psykisk
mishandling likestilles, uavhengig av relasjon til voldsutøver.
Det kan også utarbeides lover for mindre psykiske krenkelser, jf.paragraf 271-274 (for fysiske
voldslovbrudd).
§ 275. Psykisk krenkelse
§ 276. Grov psykisk krenkelse
§ 277. Psykisk skade
§ 278. Grov psykisk skade
Svaret fra justis og beredskapsdepartementet var som følger,
“Jeg viser til dine henvendelser 5. januar 2023, der du foreslår at psykisk mishandling kriminaliseres og spør om dette er noe Justis- og beredskapsdepartementet kan vurdere.
Regjeringen oppnevnte 3. september 2021 et lovutvalg som skal utrede de samlede juridiske problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Utvalget skal blant annet utrede om personer som rammes av psykisk vold har et godt nok rettsvern og om Norge oppfyller Istanbulkonvensjonens forpliktelse om å kriminalisere psykisk vold. Utvalget startet sitt arbeid 7. februar 2022. Utredningen skal leveres innen 30. november 2023. Du kan lese mer om utvalget på dets nettside, https://lovutvalg-negativ-sosial-kontroll.no. Som det fremgår av nettsiden, ønsker utvalget innspill og refleksjoner fra de som har erfaringer med og synspunkter på tematikken i mandatet. Slike innspill vil bli offentliggjort på utvalgets nettside.
Bestemmelsen i Istanbulkonvensjonen om psykisk vold er artikkel 33, som forplikter partene til å kriminalisere «forsettleg åtferd som gjennom tvang eller trugsmål svekkar den psykiske integriteten til ein person». I sin rapport til komiteen som overvåker partenes etterlevelse av konvensjonen, ga Norge i 2020 uttrykk for at forpliktelsen som følger av artikkel 33 er oppfylt gjennom straffeloven §§ 282 og 283 om mishandling og grov mishandling i nære relasjoner, §§ 251 og 252 om tvang om grov tvang og §§ 263 og 264 om trusler og grove trusler.”
Psykisk vold er så mye. Er paragraf § 282, 283, 251, 252, 263 og/eller 264 tilstrekkelig? Jeg mener nei.
Det er ikke alltid at voldsutøver er en i samme husstand, ref. § 282-283. Det er heller ikke alltid at ofre for psykisk mishandling utsettes for tvang eller trusler. Psykisk vold kan være så mye.
Jeg mener at det bør utarbeides egne paragrafer for psykisk mishandling, med samme rettigheter som ofre for fysisk vold, jf. kroppskrenkelse, kroppsskade og mishandling, har.
Kom gjerne med innspill.
