Er det for vanskelig å få medhold av tilsynsmyndigheter og har de også foreldelsesfrister?
Dere som har fulgt bloggen fikk kanskje med dere dette innlegget om en kvinne som ble feilbehandlet i psykiatrien i over et tiår som barn, hvor tilsynsmyndighetene ikke fulgte opp saken etter varsler fra pasienten?
Jeg har fått vite av kvinnen at Helsetilsynet, etter varsel, besluttet å oversende saken til Statsforvalteren igjen. Statsforvalteren, på sin side, valgte fremdeles å unnlate å følge opp saken med å nekte å opprette tilsynssak etter § 4-7. Hun har nå opplyst meg om at hun har valgt å klage inn Statsforvalterens avgjørelse til Sivilombudet. De skal nå vurdere om de skal følge opp saken, og om det finnes grunnlag for å endre Statsforvalterens avgjørelse.
Jeg finner det smått utrolig at personer som opplever feilbehandling må klage i så mange instanser for kanskje å være heldig å bli hørt. Norsk pasientskadeerstatning, pasientskadenemnda, advokatbistand, Statsforvalteren, politiet, Helsetilsynet, Statens UKOM, og nå også Sivilombudet.
Vi har et forvaltningsorgan i Norge som åpenbart ikke fungerer når personer som feilbehandles må klage i så mange ledd i håp om å bli hørt. Det blir litt som å rope i skogen og ikke få mer enn et ekko til svar.
