Situasjonen for noen trusselutsatte, til og med i Norge, kan bli så tilspisset og vanskelig at den trusselutsatte risikerer å havne på gata – dette fordi økonomiske støtteordninger ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for at noen mennesker ikke kan oppgi, eller ha åpen, adresse.
For å starte med det første,
Hva er en trusselutsatt?
En trusselutsatt er, i hovedsak, en person som av, en eller flere personer, har vært eller er utsatt for handlinger av straffbar karakter, ofte vold, mishandling, trusler eller seksuallovbrudd. Ofte rommer dette handlinger av karakter kroppskrenkelse (§ 271 til § 272), kroppsskade (§ 273 til § 274), mishandling i nær relasjon (§ 282 til § 283), trusler (§ 263 til § 264), voldtekt (§ 291 til § 294) og/eller andre seksuelle overgrep, for eksempel, mot barn, jf. straffelovens paragrafer (§ 299 til § 304, i hovedsak). Det er også andre paragrafer som kan være aktuelle (se strl. fra 2005), men dette er bare noen av paragrafene som tar for seg alvoret av hva disse menneskene kan ha opplevd i fortid og/eller opplever i nåtid. Det må ikke foreligge trusler for at en person skal betegnes som trusselutsatt, men ofte gjør det det.
En trusselutøver, vil i motsetning til den trusselutsatte, være den som i fortid har påført eller i nåtid påfører den trusselutsatte en handling av straffbar karakter, og gjerne også truer med, eller det foreligger reell fare for, at nye straffbare forhold skal finne sted. Dette kan gjøre at den trusselutsatte av sikkerhetsmessige årsaker må skjule sin bostedsadresse for å unngå å bli oppsøkt av, truet, eller utsatt for nye straffbare forhold av trusselutøveren.
I Norge opererer politiet med to beskyttelseskoder for adressesperre. Kode 6 og kode 7. Kode 7 er fortrolig adresse, mens kode 6 er strengt fortrolig adresse. Dette er de strengeste beskyttelsestiltakene vi har i Norge.
Hva betyr nå så dette?
Kode 6 og kode 7 er de presise termer for det vi, på folkemunne, kaller hemmelig adresse. Kodene innebærer at politiet fatter et vedtak om å skjule den trusselutsattes adresse i folkeregisteret, slik at andre ikke kan få opplysninger om hvor vedkommende bor. Konkret betyr kode 7 (fortrolig adresse) at opplysninger om din adresse ikke skal gis ut til noen, annet enn utvalgte offentlige myndigheter som opererer under streng taushetsplikt. Vedrørende kode 6, som er et enda strengere beskyttelsestiltak, er det også slik at vedtaket treffer at ingen skal få opplysninger om bosted. Unntak her er kun utvalgte i politiet og skatteetaten. Forskjellen på de to kodene er i hovedsak at det er enda færre offentlige ansatte som får opplysninger om personer på kode 6, enn på kode 7. Både ved kode 6 og 7 vil ingen privatpersoner få ut adresseopplysninger. I noen tilfeller kan politiet også innvilge en såkalt fiktiv identitet. Det vil si at personen får et vedtak fra politiet hvor personen får nytt fornavn, etternavn og personnummer, som holdes skjult på lik linje som adresseopplysninger.
Det som er interessant, først og fremst, er hvordan systemet for øvrig fungerer, og hvordan andre aktører som skatteetaten, husbanken og NAV ikke klarer å tilpasse seg mennesker som av sikkerhetsmessige, og psykologiske, årsaker trenger å leve i skjul – dette med mindre den aktuelle personen har fått et vedtak fra politiet. I slike saker er ingen problem med å samkjøre tjenester og, for eksempel, motta bostøtte på kode 6 eller 7.
Verre er det med de menneskene som trenger beskyttelse, men som av ulike årsaker allikevel faller utenfor politiets beskyttelsestiltak kode 6 eller 7.
La oss se på problemstillingen disse menneskene står overfor.
Skatteetaten
I Norge er det, først og fremst, pålagt å melde flytting til folkeregisteret innen 8 dager etter at man har flyttet til en ny bolig. Jeg minner om at personer som ikke melder flytting gjør noe ulovlig, og risikerer bot hvis de blir tatt. Dette er det første hinderet en trusselutsatt, som faller utenfor politiets tilbud, møter på. Men det er langt ifra det verste.
For å ta det helt overordnet: Skatteetaten, herunder folkeregisteret, har 3 mulige alternativer hva angår registrering av adresser.
(1) Politibeskyttelse (kode 6 eller 7)
(2) Uten fast bosted (UFB)
(3) Åpen, offentlig, adresse som de aller fleste i Norge har.
Kode 6 eller 7 hos politiet er ikke noe hvem som helst kan få, og dette er verken skatteetaten, NAV eller husbanken i tilstrekkelig grad klar over. Etter telefonsamtaler med alle tre aktører, stiller de seg utenforstående til problemstillingen, og tenker automatisk at mennesker som har behov for å leve i skjul får et slikt vedtak fra politiet. Det stemmer ikke.
Kriteriene for å få politibeskyttelse er meget strenge. Enda strengere enn det andre etater er klar over. Det er en rekke vilkår man må oppfylle for å få innvilget en slik kode. Et problem en del trusselutsatte kan støte på, er at de straffbare forholdene ligger tilbake i tid. For å få innvilget politibeskyttelse må det i hovedsak ha skjedd noe straffbart i nyere tid, evt. at det er fare for at den utsatte blir utsatt for et nytt straffbart forhold i nærmeste framtid. Det er vanskelig å få gjennom en slik kode, hvis situasjonen er slik, som i mitt tilfelle, at de seksuelle overgrepene går 20 år tilbake i tid, og det ikke har skjedd nye overgrep siden jeg var 5 år gammel. Angsten, som følge av den traumatiseringen jeg utviklet, er likevel helt reell.
For å forklare: Hvis man får avslag fra politiet, står man igjen med to alternativer.
1) Registrere seg som uten fast bosted (UFB)
2) Registrere seg med åpen, offentlig, adresse
Allerede her er det masse problemer å ta tak i.
UFB: Ved registrering som UFB vil man bli meldt som utvandret av Norge etter to år. Det vil si at man mister rettigheter som norsk statsborger, og derav rettigheter på fastlege, NAV og andre ytelser. Det er åpenbart ingen løsning å miste rett på helsehjelp og økonomisk hjelp. I tillegg vil man heller ikke kunne få, f.eks., bostøtte på UFB.
Åpen adresse: Tidligere var adresser, også åpne adresser, taushetsbelagt informasjon hos skatteetaten. Etter 2017 har det kommet en endring på dette. Nå er adresser regnet som offentlig informasjon, som ikke lenger favner av taushetsplikten. Konsekvensene av dette er at trusselutøver kan søke om å få ut opplysninger om hvor den trusselutsatte bor, og skatteetaten vil da utgi disse opplysningene da de ikke er taushetsbelagte. For at en person skal kunne hente ut opplysninger om en annen persons adresse krever det at vedkommende, som etterspør opplysningene, har fullt navn og personnummer på den de vil hente ut informasjon på. Dessverre er det ofte slik at straffbare forhold, av voldelig eller seksuell karakter, begås i nære relasjoner, hvorav trusselutøver, pga. relasjon har tilgang på offerets fulle navn og personnummer. Dette kompliserer saken veldig.
En mulighet er å endre juridisk fornavn og etternavn (med mindre man allerede har fått et vedtak fra politiet om fiktiv identitet), men heller ikke dette er vanntett. Hvis en person endrer fornavn og etternavn, har trusselutøver rett på innsyn i tidligere navnehistorikk (med mindre man har fått vedtak på fiktiv identitet fra politiet). Endrer man personnummer blir det vanskeligere for den trusselutsatte å få ut informasjon, men det er strenge kriterier for å få nytt personnummer. Hovedregelen er at man da må endre juridisk kjønn – med mindre man har fått et vedtak på fiktiv identitet fra politiet. Hvor drastisk er ikke det å måtte endre kjønn?
En annen utfordring er som sagt relasjon mellom trusselutøver og trusselutsatt. Hvis trusselutøver er en biologisk mor eller en biologisk far, vil de uansett få tilgang på navnet til barnet og dets personnummer ved å logge inn på HelseNorge eller skatteetaten, med mindre man da er adoptert av noen andre, og får en annen mor og far oppført som juridiske foreldre. Først da vil barnets navn og personnummer forsvinne fra biologiske foreldres innsyn i alle registre. Skatteetaten har heller ikke muligheter til å sperre adresser eller navn for innsyn for privatpersoner. Det er ikke mulig å gjøre det taushetsbelagt overfor utvalgte personer (trusselutøveren(e)), og skatteetaten har heller ingen varslingssystem for å gi beskjed til den trusselutsatte om at trusselutøveren nå har fått tilgang på navne- eller adresseopplysninger. Den trusselutsatte vil da, i verste fall, ikke ha mulighet til å alliere seg med politiet før et møte mellom trusselutøver og trusselutsatt er et faktum. Ikke vil navneendring heller hjelpe, med mindre man får fiktiv identitet fra politiet og navn dermed holdes under streng taushetsplikt. Uansett er det uvisst hvorvidt barnets nye navn, fødselsdato og/eller personnummer vil være tilgjengelig for en biologisk mor eller far, selv tross vedtak fra politiet. Jeg usikker på det.
Skatteetaten har overhodet ikke tatt høyde for dette scenarioet – som jeg vet at rammer flere enn meg. De legger til grunn at man i slike situasjoner får politibeskyttelse, men det handler i stor grad om at det er for lite kunnskap om hvilke vilkår man må oppfylle for å få kode 6 eller 7. Det er ikke bare å gå til politiet og få innvilget kode 6 eller 7. Politiet har, som sagt, et strengt lovverk å forholde seg til. På spørsmål til skatteetaten om de hadde noen ordninger for de som falt i mellom politiets tilbud, og likevel ikke kunne ha åpen adresse, var svaret at de ikke hadde noe løsning på dette. De var uvitende om at problemstillingen eksisterte, og de regnet bare med at man, i slike tilfeller, fikk politibeskyttelse kode 6 eller 7.
Hvilke alternativer gjenstår da for den trusselutsatte?
Gjøre som meg – IKKE endre adresse i folkeregisteret, og håpe på det beste: At jeg ikke blir tatt. Skatteetaten bøtelegger mennesker som ikke melder flytting, men har ingen gode ordninger for å hjelpe mennesker som unngår å melde flytting grunnet sikkerhet. For å si det rett ut, så tvinger skatteetaten oss til å omgå lovverket for å holde oss i sikkerhet, nettopp fordi de ikke har tatt høyde for at dette problemet eksisterer og forsøkt å løse det.
Hvilke konsekvenser, foruten om bot, kan det føre til å ikke melde flytting?
Hvis man er frisk og arbeidsfør, så er selvsagt problemet mindre. Uansett vil det være problematisk å betale for helt vanlige ting – som strøm, internett, kommunale utgifter og andre utgifter knyttet til adresse, når man ikke kan ha noe i eget navn. Men personer som har midler til å klare seg og arbeidsevne til å forsørge seg vil kunne klare seg i denne situasjonen under to forutsetninger: (1) De har folkeregistrert adresse et annet sted enn der de bor og (2) de har en venn eller et familiemedlem som kan stå ansvarlig overfor forsikringsselskap, strømselskap og utleiere/banker uten at den trusselutsattes navn kobles til disse tjenestene. Denne personen blir da et mellomledd. Det vil, for eksempel, si at mellomleddet tegner en forsikring i sitt navn, og står økonomisk ansvarlig overfor forsikringsselskapet, mens den trusselutsatte da videre står økonomisk ansvarlig overfor mellomleddet (gjennom egne private avtaler som ikke kan spores i digitale systemer). Det er kronglete, men mulig.
Dessverre er det å ha opplevd vold eller overgrep en stor risikofaktor for å ende opp med permanente fysiske og/eller psykiske skader, og påfølgende nedsatt til ingen arbeidsevne. Som følge av traumatisering er mange av disse personene ute av arbeidslivet.
Hvordan stiller NAV og husbanken seg til å hjelpe disse, når de ikke har fått vedtak fra politiet, men likevel trenger beskyttelse og ikke kan oppgi adresse?
Mennesker med vedvarende lav inntekt og høye boutgifter kan ha rett på bostøtte fra Husbanken. Dette er et fantastisk tilbud, til en viss grad. Jeg skriver til en viss grad, fordi det er visse forhold husbanken heller ikke har tatt høyde for.
For at man skal kunne få bostøtte er det et krav om at man har meldt åpen flytting i folkeregisteret, med mindre man har fått vedtak fra politiet på kode 6 eller 7. Det vil si at det ikke holder å ha en folkeregistrert adresse registrert et annet sted enn der man bor. Man er nødt til å endre adressen også i folkeregisteret for å få bostøtte. Og som nevnt, endrer man adresse i folkeregisteret er opplysningene ikke under taushetsplikt. Hvis man er registrert som UFB, altså at man ikke har noe bosted, vil man heller ikke få bostøtte, naturligvis.
Dermed utgår bostøtte. Bostøttekontoret i kommunen var også helt fremmed med problemstillingen, i likhet med skatteetaten. De hadde faktisk aldri hørt om dette engang.
Hva med NAV?
NAV har vist seg å i større grad kunne tilrettelegge. De er ikke like avhengige av at man bor på folkeregistrert adresse for å få AAP, uføretrygd eller sosialhjelp. Det de trenger, derimot, i tilfeller hvor man søker støtte hos NAV for å bo, er en husleiekontrakt. Og igjen, som trusselutsatt kan man ikke gjøre seg til kjenne på noe vis. Det vil si at man, i utgangspunktet, ikke engang kan ha en husleiekontrakt i eget navn. Men om den så hadde stått i eget navn, så kunne man heller ikke oppgitt den til NAV, da adressen da vil registreres på navnet til den trusselutsatte. NAV har taushetsplikt, men skal man være 100 % anonym – uten fare for lekkasje eller hacking av internettsystemer, kan ikke adressen oppgis noe sted skriftlig, selv ikke når mottakeren har taushetsplikt. Det vil si at man heller ikke kan oppgi hvem som er utleier hvis utleier bor på samme sted med åpen adresse, da NAV, naturligvis, vil kunne søke på utleiers navn og få opp adressen hvor den trusselutsatte også bor.
En annen utfordring er depositum. Har man ikke penger, kan man søke om depositumsgaranti hos NAV, men dette fordrer også i stor grad at det foreligger en husleiekontrakt. Foreligger det ikke en husleiekontrakt, og du heller ikke kan oppgi navn på utleier som kan bekrefte utleieforholdet, så vil det være svært vanskelig å få innvilget. En mulig løsning er å søke depositumsforsikring gjennom Tryg, men også dette er vanskelig hvis du ikke kan oppgi adressen tilknyttet ditt navn. Da må forsikringen stå i en annen persons navn.
Er du i tillegg under 25 år, og på minstesats AAP, vil du fort se 0 kroner på konto, gjerne over tid, da satsen er så lav at du knapt har råd til mat eller dopapir. Har du ikke da familie og venner som kan betale ting for deg, så risikerer du å havne på gata – den brutale sannhet!
Hvorfor?
Fordi ingen støtteordninger tar høyde for trusselutsatte som, av ulike årsaker, faller utenfor politiets tilbud, og samtidig trenger beskyttelse. Du får ikke nødvendigvis politibeskyttelse selv om du er trusselutsatt. Er du, i tillegg, syk og ikke kan forsørge deg selv, er det nærmest umulig å få støtte til boligutgifter når du ikke kan oppgi adresse.
Og ingen av etatene har noensinne forsøkt å adressere denne problemstillingen. Ved henvendelser har de, tvert imot, stilt seg fullstendig utenforstående til den og ikke engang tenkt over, noensinne, at dette kunne bli et problem for noen.
De har aldri hørt om dette.
Min personlige mening?
Først og fremst er det viktig å understreke at dette er et tverrfaglig, strukturelt, problem som må løses fra flere hold. Det holder ikke at skatteetaten gjør endringer, hvis husbanken ikke følger etter. Dette problemet er såpass ekstremt – men angår likevel en god del mennesker. En jurist, som jeg har tett kontakt med, har fortalt meg at hun har flere klienter som ikke tørr å endre adresse i folkeregisteret, for eksempel, pga. en voldelig ekspartner.
Jeg skulle ønske jeg var alene om dette, men det er jeg dessverre ikke.
Første skritt – før man kan løse noe som helst på strukturelt plan, er å snakke om problemet. Våge å si høyt at noen mennesker risikerer å havne på gata i tilfeller hvor de ikke får innvilget økonomisk støtte til å bo, fordi de av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan utgi de adresseopplysninger som kreves (og de heller ikke får politibeskyttelse som gjør, f.eks. bostøtte hos husbanken mulig). Dere som skulle lese, og være i samme situasjon, bør også skrike ut. Ringe alle etater som jobber med adresser, økonomiske stønader og beskyttelse.
Hva konkret bør gjøres, etter mitt syn?
Politiet: Noe av årsaken til at kode 6 og 7 er så strengt er fordi det krever en del oppfølging fra politiet å holde den trusselutsatte trygg og beskyttet. Det er derfor en rekke vilkår den trusselutsatte må oppfylle, og være villige til å ofre, for at det skal ha noe hensikt å få politibeskyttelse. Hvis den trusselutsatte ikke er villig til å gjøre en rekke inngripende tiltak i livet sitt, som å flytte vekk for å anonymisere seg, vil ikke tiltaket ha noe hensikt, da det fort kan føre til lekkasjer av adresseopplysninger. Min mening er at det bør finnes en tredje kode, på lavere nivå – la oss si kode 3, som ikke har samme krav til politiet og den trusselutsatte. Ved kode 3 vil den trusselutsatte kun få innvilget skjult adresse – det uten at situasjonen er så kritisk at de må forlate sitt gamle liv for å gjenoppstå som en ny person på et fremmed sted. Selv om det lettere kan føre til lekkasjer hvis man bor i samme område, vil det likevel være til mye hjelp for disse at adressen holdes skjult, og under streng taushetsplikt, hos skatteetaten.
Skatteetaten: De bør gjeninnføre taushetsplikten for alle adresser. Skal folkeregistrerte opplysninger utgis til noen, må det være etter ettertrykkelig samtykke fra den som får opplysningene delt. Det bør utarbeides et system hvor man lovlig kan ha adresse et annet sted enn hvor man bor, i tilfeller hvor det kan dokumenteres at det er nødvendig å skjule sin faktiske adresse – det selv i tilfeller hvor man ikke får politibeskyttelse kode 6 eller 7. Det bør også være mulig å sperre innsyn for privatpersoner, herunder de man vil skjule seg for. De bør, i tillegg, opprette et varslingssystem som varsler den det gjelder hvis noen kontakter skatteetaten med den hensikt å få ut informasjon om vedkommende. Sist, men ikke minst, bør det være mulig å endre navn, og også gjøre navneendringer taushetsbelagte. Og, det bør være mulig å søke om nytt personnummer, uten politiets innblanding, uten å endre juridisk kjønn.
Husbanken: De bør lage en alternativ ordning for mennesker som faller utenfor kode 6 eller 7, men som ikke kan ha åpen adresse (som nå kreves). Et forslag er at de godtar at klienten har folkeregistrert adresse et annet sted, også uten å oppgi husleiekontrakt, i særlige tilfeller hvor det kan dokumenteres av krisesenter eller andre at situasjonen er reell. Hvis ikke bør de i alle fall åpne for at husleiekontrakt er nok, og ny folkeregistrert adresse (som ikke er taushetsbelagt) ikke nødvendig å melde ifra om til skatteetaten.
Det er klart det er utfordrende for husbanken å innvilge bostøtte, uten at vedkommende kan dokumentere at han eller hun faktisk har utgifter til å bo. Det bør likevel utarbeides en ordning på dette, der f.eks. husbanken inngår et samarbeid med krisesenteret, eller andre i den trusselutsattes nettverk, som kan bekrefte at situasjonen, den trusselutsatte står i, er reell. Husbanken trenger ikke, sånn egentlig, å vite hvor personen bor. Det viktigste er at de får bekreftet at det er sant at vedkommende har faktiske boutgifter og inntekt som ikke overstiger grensen for når en person kan få bostøtte. Hvor personen bor, bør ikke være avgjørende. Og det bør i alle fall ikke være et kriterium at man endrer adressen hos en etat (skatteetaten) som ikke er underlagt taushetsplikten hva angår personopplysninger.
NAV: NAV har vist seg å være relativt lydhør for problemet. Å få innvilget AAP eller uføretrygd, uten å oppgi faktisk bostedsadresse, er ingen problem – veldig bra! Utfordringen dukker først opp i det en person kommer til NAV med boutgifter (fordi bostøtte av sikkerhetsmessige årsaker ikke er mulig), men heller ikke kan oppgi husleiekontrakt eller andre opplysninger om adresseforhold i søknaden om økonomisk sosialhjelp eller kommunal navgaranti. Også her bør det være tilstrekkelig at det dokumenteres, av krisesenter eller andre, at personen er i en situasjon hvor adresse ikke kan gjøres kjent, men at personen på tross av dette har utgifter til å bo og trenger den økonomiske støtten.
Det er forståelig at både husbanken og NAV er opptatt av dokumentasjon, derav husleiekontrakter og opplysninger om boforhold. Dette er jo for å sikre at folk ikke grabber til seg goder de ikke har rett på. Derfor bør det være krav om at situasjonen skal være dokumentert av en lege, krisesenter, politi eller andre hvis personer skal få støtte til å bo uten å avgi adresse, husleiekontrakt eller andre opplysninger av samme art.
Avsluttende ord
Slik situasjonen er nå er det ikke holdbart. Vi kan ikke ha et samfunn hvor mennesker risikerer å havne på gata, fordi det ikke finnes støtteordninger som fanger opp de som trenger å leve i skjul, og samtidig er avhengig av økonomisk hjelp for å overleve. På spørsmål til skatteetaten om hvilket departement de var underlagt, visste de ikke det. Det vil si at de følger et lovverk de ikke vet hvor kommer fra, uten å reflektere over om det er fungerende eller ikke. Hvordan kan vi stole på et organ som ikke engang vet hvilket regelverk de jobber etter? Hvordan kan vi stole på at Skatteetaten, som skal forvalte våre personopplysninger, beskytter oss?
Svaret er: Det kan vi ikke. Noe må gjøres.
Har du noen tanker, eller en historie du vil dele? Kontakt meg på mail.
